Se mer om foredrag, bøker, kurs mm.

tirsdag 20. desember 2011

Høgskoler versus Universitet

Hei

Utfordringene med frafall vil variere mye mellom ulike typer av utdanning og har ofte ulike årsaker. Tanken er imidlertid at arbeidsmetoden som skisseres i boken skal oppleves universell, og at man derfor skal finne gode innspill uansett hvilken type høyere utdanning man er i.


Dette blir likevel en utfordring og en av de største skillene går mellom Høgskoler og Universitet. For å kunne være i forkant lurer jeg derfor på om dere har innspill til teksten under evt. om dere har andre tanker rundt dette med variasjon og ulike utfordringer i høyere utdanning?


Harald Åge



Høgskoler versus Universitet

Frafallet varierer mye mellom ulike studier, men som en hovedregel er frafallet lavere i profesjonsrettede høgskolestudier enn ved frie fagstudier på universitetene. NIFU-STEP sine rapporter viser også at de som faller fra studier ved universitetene ofte velger å flytte til; nettopp profesjonsrettede høgskolestudier. Hva kan vi så lære av dette?

  1. Et profesjonsrettet høgskolestudium tar studentene inn i kull og klasser, noe som vi seinere vil vise er et viktig utgangspunkt for å oppnå sosial trygghet for studentene og denne strukturen kan dermed gir et godt grunnlag for læring og suksess som student.Ved de fleste frie fagstudier på universitetene er det ingen tydelige kull og i hvert fall ingen klasser. I beste fall er det gruppeundervisning i de enkelte fagene man tar, men i regelen havner man sammen med ulike medstudenter i ulike grupper.

  1. Et profesjonsrettet høgskolestudium er nettopp profesjonsrettet og definerer tydelig hva målet med all innsatsen i studiet er. Gode arbeidsbetingelser for ferdige kandidater og et gunstig arbeidsmarked bidrar også positivt her. For de frie universitetsstudiene er arbeidsmarkedet mer variert og uklart. Mange blir usikre på om det er verdt innsatsen i studiene.

3.      At de fleste lærere først og fremst er ansatt for å undervise ved høgskolene er jo også en viktig forskjell.  Ved universitetene er forskningsretten svært viktig og den gjeldende tenkning er at alle som skal undervise også skal forske. Tendensen er heller at høgskolene nærmer seg universitetene ved å innføre krav til forskning blant sine ansatte, noe som vil gi høgskolene tilsvarende utfordringer som er gjeldende for undervisningen ved universitetene.

  1. Men det er også frafall ved profesjonsrettede studier på høgskolene og til dels store frafall. Se eksempelvis en del 3-årige ingeniørutdanninger. Det betyr at disse studiene først og fremst må se etter andre faktorer i Tinto sin modell for å forklare frafallet.

tirsdag 13. desember 2011

Innhold (foreløpig)

I min serie om boken jeg skriver (se annet blogginnlegg) kommer det her et innlegg hvor jeg forsøker å beskrive innholdet.

Av ting som kan diskuteres er om jeg burde hatt mer om ulik frafallsforskning tidligere og ikke som et av de siste kapitlene, men jeg har valgt å møte den leseren som vil komme kjapt i gang for å få gjort noe raskt med frafallet.

 Innledningsvis tolker jeg Tinto sin modell ”longitudinal model of institutional departure”. Deretter følger et kapitel som et krasjkurs i hvordan man starter opp et systematisk frafallsarbeid. Boken tar deretter systematisk for seg de ulike delene av Tinto sin modell. Først med en serie kapitler med ulike faser i utdanningsløpet. Et kapitel omhandler det som skjer før studenten ankommer studiestedet og mulighetene vi har for å forebygge. Et annet fokuserer på overgangen til høyere utdanning og det viktige mottaket av nye studenter og hvordan vi kan la det bli en avgjørende start. Et tredje belyser ulike aspekter ved tilrettelegging og informasjon gjennom førstesemesteret som for mange studenter er en ”prøvestein” på om de faktisk vil fullføre utdanningen. Et fjerde belyser andre semester og seinere deler av utdanningen som kan bli skikkelige nedturer for mange studenter dersom man bare griper fatt i førstesemesteret. Etter denne kronologiske gjennomgangen omhandles hvilken innvirkning ulike undervisningsformer og infrastrukturen ved lærestedet vil kunne ha. Neste del av boken tar for seg de ulike aktørene ved og utenfor lærestedene og hvordan de sammen og hver for seg i større grad kan bidra til studentenes suksess.  Dette inkluderer studentene selv, ulike grupper av ansatte og familie/venner og andre eksterne aktører. Et eget kapitel gir en innføring i Learning communities som synes å favne alle aspektene som er nødvendig for å sikre studentenes suksess og som kan vise til svært gode resultat både i forhold til frafall og faglig kvalitet. Avslutningsvis er det et kapitel om faktiske forhold rundt frafall og hvordan man kan arbeidet med å få med seg ulike deler og viktige personer ved lærestedet i frafallsarbeidet. Her vil det også bli gitt en innføring i det teoretiske grunnlaget og det vises til viktig forskning på frafall både i USA, i Europa og i Norge.

torsdag 8. desember 2011

Målgrupper


Målgrupper er dagens tema for boken (mer om boken i tidligere blogginnlegg)
Nedenfor finner dere det jeg har tenkt – Har dere annen/supplerende informasjon ?
Andre målgrupper jeg ikke har tenkt på?

Boken er tenkt å bli praktisk orientert og vil henvende seg til utdanningsledere, studentpolitikere og studieadministrasjon i høyere utdanning. For studieadministrasjonen vil dette kunne bli en lærebok ved ulike kurs og et oppslagsverk i arbeidsdagen. Det eksisterer meg bekjent ikke en slik bok skrevet på norsk for norske forhold, og boken bør derfor være meget aktuell for de angitte målgruppene.

Boken bør også være interessant for lærere i skolen på grunn av den grunnleggende teorien og den generelle modellen som blir benyttet. Selv om den ikke blir skrevet til dem vil de kunne finne et utgangspunkt for å arbeide systematisk med frafallsproblemene og finne en rekke ideer til egne tiltak.

Også spesielt engasjerte foreldre og journalister vil i denne boken finne tips og ideer til å kunne assistere sine barn og lesere.

OG OBS!
Jeg har fått mange innspill til boken på epost, facebook med mer. Men skriv gjerne rett i bloggenJ

onsdag 7. desember 2011

Starten - De store linjene

Starter hele bokprosjektet om frafall med kronikken som i dag stod på trykk i Bergens Tidende og her i På Høyden. Den trekker opp de store linjene i problematikken.

God lesing .-)

Bokprosjekt om frafall

Starter i dag et bokprosjekt for å gi de som arbeider i høyere utdanning en praktisk håndbok på norsk



Frafallet i høyere utdanning er enkelte steder høyere enn frafallet i videregående skole. Uklart av hvilke grunner får den lave gjennomføringen i høyere utdanning liten oppmerksomhet, selv om konsekvensene er minst like store.
For mange er det å slutte et personlig nederlag som preger dem videre i livet, og for samfunnet betyr det at mange arbeidsgivere ikke får fatt i den kompetansen de trenger.

Mange konkrete tiltak ved ulike læresteder viser at det er fullt mulig å tilrettelegg på en slik måte at en langt større andel oppnår suksess i studiene. Men frafallsarbeid foregår imidlertid sporadisk og tilfeldig ved norske læresteder. Få arbeider med en helhetlig tilnærming og i mange tilfeller blir effekten av gode tiltak redusert av andre faktorer som man ikke har tenkt over. Det foregår en viss deling av gode tiltak mellom læresteder, og det foreligger omfattende internasjonal forskning på hva som faktisk virker, men ingen har gjort denne kunnskapen tilgjengelig på norsk.

Gjennom mine 32 år som student og ansatt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen har jeg gjennom erfaring og systematiske evalueringer bygget opp en helt spesiell kompetanse på hvordan et lærested kan arbeide for å oppnå bedre gjennomføring. Spesielt i perioden 1999 til i dag har jeg fått anledning til å sette meg inn i internasjonal forskning, arbeide frem ulike tiltak, gjennomført grundige evalueringer, reist på ulike studieturer til en rekke universitet i utlandet og deltatt med presentasjoner på konferanser i inn og utland. I møte med studieadministrativt tilsatte og utdanningsledere ved norske læresteder kommer det frem en interesse for å få lettere tilgang til den forskningen som foreligger internasjonalt og konkrete tiltak som har vært gjennomført når det gjelder frafallsproblematikken.
Ved å skrive en norsk bok tenker jeg å følge opp gjennom å samle informasjonen mellom to permer. Boken er tenkt å bli praktisk orientert og vil henvende seg til utdanningsledere, studenttillitsvalgte og studieadministrasjon i høyere utdanning.