Hvorfor opprettholdes gode resultat ved lærestedene på tross av mindre ressurser?

Studentparlamentet i Bergen spør meg på Twitter:
Hvis oppfølgningen som førte til lavere strykprosent kuttes, hvorfor holdes den nede? Også UiB har måttet kutte.
Dette dreier seg om at jeg ikke er så sikker på at lærestedene har redusert kravene til studentene for å få produsert flere studiepoeng og derved skaffe seg mer ressurser, slik Norsk NSO og NITO-studentene mener. Se http://www.tu.no/jobb/article275899.ece.
Så lurer altså Studentparlamentet i Bergen på hvordan lærestedene kan opprettholde studiepoengproduksjonen på tross av reduserte bevilgninger.
Her er det nok en kompleks årsakssammenheng, og jeg vil tro at det også årsakene vil variere fra lærested til lærested. Men jeg vil her komme med noen mulige forklaringer, men uansett vil jeg påstå at bedre resultat først og fremst skyldes hardt arbeid av studenter og lærere.

Strukturendringer.
For studenter av 2011 er det ikke sikkert man er kjent med at Kvalitetsreformen i 2003 var vel så mye en strukturmessig omlegging som noe annet. Store grunnfag ved HF og SV ble modulisert og studentene startet studiene på et studieprogram istedenfor på et fakultet.
Spesielt er det dokumentert, at det å legge opp studiene i mindre moduler og derved med hyppigere eksaminering i mindre pensum av gangen medfører bedre gjennomføring.
Matematisk-naturvitenskapelige utdanninger ble modulisert allerede på 60 – og 70 tallet og kvalitetsreformen gav da heller ikke noen spesielt økt studiepoengproduksjon på disse fagene.
For disse fagene var det langt viktigere at det ble innført opptakskrav i 2005.

Selektering før eksamen
Mye av den ekstra oppfølgingen av studentene, med kvalitetsreformen i 2003, har bestått i å innføre midtsemestereksamener, obligatoriske oppgaver og lignende. Ofte har dette vært koblet til at studentene ikke fikk gå opp til eksamen uten å ha levert eller bestått på et visst nivå. Dette medfører at de som tilslutt har møtt på eksamen er selektert ut og har en større mulighet til å bestå enn før 2003. Dette har medført at strykstudenter før 2003, nå i større grad er overført til gruppen av frafalte studenter.

Store organisasjoners lov
Når du gir store læresteder en del millioner mindre å rutte med vil effekten av dette bevisst eller ubevisst bufres i organisasjonen. Unge ambisiøse lærere ønsker å vise hva de kan og vil i hvert fall ikke feile, noe som kan være ødeleggende for deres karriere. De strekker derfor strikken det de kan for å dekke over en egentlig bemanningsproblematikk, noe som for flere kan gå på helsen og familielivet løs. Et eksempel er Ex.phil. ved Universitetet i Bergen hvor ledelsen ved instituttet måtte sette foten ned for undervisningen høsten 2010, noe som medførte at mange studenter ikke fikk plass på seminarmodellen. Hvilken effekt dette har gitt på gjennomføringen høsten 2010 foreligger vel i disse dager.
Et annet eksempel ved Universitetet i Bergen er innsparingen på 10 millioner i sentraladministrasjonen i 2010, for å skjerme aktiviteten på instituttene. Jeg skal ikke uttale meg om det er oppgaver som ikke trenger å utføres i universitets sentraladministrasjon; det får ledelsen og våre valgte representanter ta seg av. Det jeg imidlertid observerer er at innsparingene i flere tilfeller skjer tilfeldig når en person slutter eller tar permisjon. Dette medfører at de som er igjen må stå på ekstra eller erkjenne at mye ikke kan gjøres. Dette medfører igjen at arbeidsbelastningen spres ut på institutt og fakultet, noe som gjør at administrasjonen på instituttene ikke kan serve lærere og studenter slik de ellers kunne ha gjort. Å la ansatte ”forskreve” seg på denne måten over lang tid vil føre til tap av viktig kompetanse gjennom sykemeldinger og at personell slutter. Og over tid vil vi også se det i lavere studiepoengproduksjon.

MN ved Universitetet i Bergen
MN har hatt en jevnt stigende studentmasse siden tusenårsskifte, med de største kullene noen sinne i 2009 og 2010. Lite ressurser har medført at stadig flere studenter ikke kommer inn på ressurskrevende emner med mye felt- og laboratoriearbeid. På denne måten får de studentene som deltar samme kvalitet som før, men det er ikke lenger samme mulighet til å velge fagkombinasjoner som tidligere. Nå er mange emner kun forbeholdt studenter som har emnene obligatorisk i sine studieprogram.

Tenk; en solskinnshistorie i Norge om Matematikk!

Dere har lest og sett mye om realfagskrisen. - Norske elever er svake i matematikk ifølge TIMSS – Mange universitet og høgskoler har rapportert om høye stryktall i matematikk.

Men ved Universitetet i Bergen har aldri så mange studenter bestått grunnleggende matematikk. Siden 1999 har antall beståtte eksamener økt med 121 %, fra 194 i 1999 til 429 i 2010. Bak tallene ser vi at færre studenter faller fra studiene samtidig som opptaket av nye studenter har økt i perioden.

Resultatene kommer egentlig ikke som en overraskelse etter at det har vært en positiv utvikling helt siden de spesielt svake resultatene på slutten av 90-tallet.
Årsaken ligger etter mitt syn i at det har vært arbeidet systematisk med forbedringer av undervisningsoppleggene med fokus på studentenes trivsel og samhandling, men også på å stille krav og forventninger til studentene. Ikke minst har opptakskravene med minimum andre klasse matematikk fra videregående skole gitt positive utslag. Dyktige lærere har også vært viktige. Men det er nok først og fremst studentene som skal berømmes med stor innsats og mye hardt arbeid!


Hvorfor skjer dette i Bergen?

Vilje til å stå på!
Hovedårsaken til de gode resultatene er etter mitt syn at studentene vil noe, og har tro på det de holder på med. Lærerne har stilt krav til innsats og studentene har jobbet. Til tider har arbeidsbelastningen vært stor, men studentene har bitt tennene sammen og stått på. Det står respekt av slikt!

Studentene tar ansvar for hverandre
Et mottak med fokus på at studenter som skal lære sammen, og bli trygge på hverandre fra første dag, medfører at studentene tar ansvar for hverandre. Det medfører at studentene hjelper og pusher hverandre i undervisningen og sikrer at de fleste får med seg de tilbudene som blir gitt.

Tro på fremtiden.
Flere signaler peker mot gode jobbmuligheter for realister fremover. Selv om behovet vil variere en del mellom fagområdene føler de fleste seg trygg på at studiene er en god investering i fremtiden. Egne informasjonsuker om alle mulighetene i arbeidsmarkedet har som mål å bidra til en slik trygghet.

Realfagskrav ved opptak – Økt søkning!
Fra og med høsten 2005 har alle måtte tilfredsstille krav til matematikk og realfag for å bli tatt opp. Dette reduserte søkertallene i med 18 % fra 2004, men en langt større andel bestod sine eksamener allerede da. Seinere har søkertallene tatt seg opp og allerede i 2007 var det på nivå med 2004 og i 2010 hadde søketallene steget ytterligere 27 %. Stadig flere studieprogram har måttet avvise søkere.

Dyktige lærere
Foreleserprisen til beste lærer ved fakultetet, tilfaller i svært mange tilfeller forelesere i grunnemnene i matematikk.

Godt fagtilbud
Det er også betryggende at fagtilbudet er blant de beste. Den store uttellingen i tildelingen av sentre for fremragende forskning og Sentre for forskningsdrevet innovasjon viser at fagmiljøene er ledende og svært samfunnsaktuelle.