English

Se mer om boken her

torsdag 23. februar 2012

Hvorfor arbeide med frafall?


Å arbeide med frafall gir en rekke positive effekter for lærestedet selv og studentene, men også for samfunnet og næringslivet rundt lærestedet. Nedenfor finner dere de argumentene jeg mener er viktige.
Har dere andre argumenter? Kanskje for andre enheter eller grupper, eller er dere uenig i argumentasjonen? Da setter jeg pris på innspill. Det skal nå være enkelt for alle å legge inn sine kommentarer.

For lærestedet

Økt rekruttering
Størst påvirkning på ungdoms valg av utdanning har venner, søsken, foreldre og annen familie.   
Har disse rollemodellene hatt negativ opplevelser ved et lærested vil det prege samtalene de har med potensielle søkere. Tilsvarende vil suksessfulle studenter være positive ambassadører som generer nye generasjoner av studenter.
Med lite frafall vil man over tid også øke bredden av mennesker som representerer utdanningen i det offentlige rom, utdanningen vil bedre sitt omdømme generelt. Alle forhold som vil legge grunnlag for økt rekruttering.

Økt kvalitet
Å arbeide for lavere frafall blant studentene innebærer at flere studenter må oppleve at de behersker studiene og oppnår best mulig resultater.  Der man har oppnådd lavere frafall ser man også at resultatene bedrer seg (Tinto, Sæthre). Frafallsarbeid og kvalitetsarbeid er med andre ord to sider av samme sak.

Egenrekruttering
Ved å oppnå god gjennomføring og gode resultat på bachelornivå vil dette øke søkningen til videre utdanning ved lærestedet. Man vil også letter få egne kandidater til å satse på en karriere ved lærestedet, noe ofte er viktig for kontinuiteten i arbeidsstokken.

Trivsel
At flere studenter opplever suksess med studiene vil gi positiv feedback til alle ansatte ved studiet. Dette gjelder både konkret i omgang med studentene, men også indirekte gjennom godt omdømme.

Økonomi
Økt gjennomføring gir ikke bare flere resultatmidler fra departementet, det vil også redusere behovet for markedsføring jfr. første punkt. Fortsatt må man gjennomføre gode informasjonstiltak for å sikre at søkere vet hva de går til, men mer kostbare tiltak i media, på kino, på busser og lignende kan begrenses til et minimum.
Legg også merke til at lærere ved lærestedene i svært liten grad tillegger økonomi vekt dersom de ville arbeide for å redusere frafall. Det er da heller ikke funnet noe som tyder på at lærerne «pynter» på resultatene for å få mer resultatmidler (NIFU, Sæthre)

For studenten

Betydningen av suksess
Å lykkes med det man setter i gang med og har tenkt å fullføre gir personlig tilfredsstillelse og selvtillit. Alternativet er å mislykkes. Heldigvis finner mange alternative utdannings- eller karriereveier, men for noen vil det å feile være ødeleggende. Personer med fullført høyere utdanning har lettere for å få arbeid, og scorer høyere på en rekke forhold som går på helse og personlig tilfredshet.

Trivsel
Godt frafallsarbeid innebærer å få den enkelte student til å trives og føle seg trygg i på lærestedet. Dette er i seg selv en viktig kvalitet for den enkelte student og bidrar til danningen som er viktig i all utdanning.

Økonomi og en fremtid lokalt
De fleste velger sin første utdanning nærmest mulig hjemstedet, noe som for en del betyr mindre utgifter til bolig og reise. Samtidig vil man ha et nettverk lokalt og derved også en større mulighet til å finne arbeid lokalt etter utdanning. Siden tiden under utdanning for endel faller sammen med etablering av egen familie vil nærhet til besteforeldre ha mange praktiske og økonomiske fordeler.

Samfunnet
Arbeidskraft og distriktspolitikk
Etterspørselen etter arbeidskraft og spesielt arbeidskraft med høyere utdanning er stor i Norge. Spesielt innen enkelte fagområder er det mye import av utenlandsk arbeidskraft. Utfordringene blir spesielt stor i offentlig sektor som ikke kan konkurrere med næringslivet på lønn. Og spesielt sliter skolen som trenger lærere med gode norskkunnskaper.
Et frafall i enkelte utdanninger på over 50 % er med andre ord ikke akseptabelt for arbeidsmarkedet, og er i seg selv et viktig argument for å redusere frafallet.
I dette bildet hører også med at ungdom søker seg bort fra distriktene og inn til de store byene, noe som for mange kommer av at det er i de store byene man finner flest tilbud innen høyere utdanning.  Mange etablerer seg med familie eller knytter på andre måter bånd til stedet der de utdanner seg. Ved at flere lokale studenter gjennomfører vil lokale arbeidsgivere få ansatte med røtter lokalt, noe som ofte er avgjørende for å få fatt i arbeidstagere som blir værende i lengre perioder.

Bra for demokratiet
At flere gjennomfører høyere utdanning øker kunnskapsnivået blant politikere, byråkrater, journalister og den enkelte velger. Avgjørelser som blir fattet baserer seg mer på kunnskap.

Nyskapning
I nedgangstider vil personer med utdanning ha et annet faglig utgangspunkt for å etablere ny virksomhet på helt nye felt eller med andre vinklinger.

mandag 6. februar 2012

Norwegian book project on student retention ---------– Need your input

More about Harald Åge Sæthre in english here:

Sunday, February 19, 2012 <> 5:30 pm – 6:30 pm
Room 205 Focused Dialogue
 
Student’s attrition is becoming a more and more important issue in Norway and in Europe. Employees in different universities meet and share some schemes, and we have access to all the research done in USA, but none have made this knowledge available in Norwegian based on Norwegian conditions. 
The plan is now to write a practical oriented book in Norwegian on how we can support students better to get better retention. It will mainly try to reach administrative leaders, faculty in certain positions and other personnel working in student and academic affairs in our universities and colleges.

By presenting the big lines of the book and how I understand specific challenges connected to student’s attrition, I hope to get feedback from colleagues in the US that I know is especially competent and experienced.  The book will be based around my interpretation of the longitudinal model of institutional departure (Tinto), and it would be very useful to get a reaction on how I understand and how I want to communicate the model.

This roundtable discussion will be different from the normal setting since I will need to use some time presenting the book and the discussion must focus on the book.

-    Learn about higher education in Norway and their retention challenges
-    Learn more about others interpretation of Tinto’s “longitudinal model of institutional departure”
-    Learn more about a systematic way of working with the retention issue


Me:  Harald Åge Sæthre and I work in the Faculty of Mathematics and Natural Sciences, University of Bergen, Norway. I have earlier participated in some of the international FYE conferences in Europe.

More about me here: