Løypemelding mars 2013

Er nå ferdig med en ny skriveperiode og er tilbake i full jobb. En ca. 70 % ferdig bok er nå ute til en første vurdering blant kolleger. Litt usikkert når jeg får anledning til å sluttføre boken, men neste mål er å dele en 90 % ferdig utgave med flere kolleger og twitter-venner for å få gjort en siste kvalitetssjekk før boken gis ut. Jeg satser på å twitre når det blir aktuelt.

13 myter om frafall

Det største hinderet i frafallsarbeidet er at det eksisterer en del kollektive misforståelser (myter) som etter hvert har fått etablert seg som sannheter og unnskyldninger for manglende eller feile handling. Slike sannheter kan også ha snev av realitet i seg, noe som styrker slike myter over tid. I boken om frafall skriver jeg et kapitel hvor jeg drøfter 13 ulike myter om frafall. Jeg er svært glad for kommentarer dersom dere ikke forstår hva jeg mener med en av mytene, mener det lever myter om frafall der ute jeg ikke har fått med, eller allerede nå ønsker å sette meg på plass fordi dere mener det slett ikke er noen myte og kan dokumentere det.

Her er de 13 mytene:

1.      Frafallet er ikke så stort

2.      Det er bare de faglig svake studentene som slutter, redusert frafall medfører bare at man «redder» noen flere av de svakeste studentene

3.      Det er bra å bli kvitt svake studenter som ellers ville preget læringsmiljøet negativt

4.      Mye av frafallet skyldes at studentene ikke hadde tenkt å studere mer

5.      Mye av frafallet skyldes at studentene hadde valgt feil studium, og det er bra at ungdom som har valgt feil kan få et dytt til å gjøre det de egentlig duger til

6.      Bare studier med høye frafallstall trenger å jobbe med frafall

7.      Frafall betyr ikke noe for rekrutteringen

8.      Er frafall et problem; Ja da er det studentenes problem

9.      Hadde vi fått bedre studenter ville ikke frafallet vært så stort

10.  Skolen gjør en dårlig jobb. Det er skolen som må bli bedre.

11.  Det er lite som kan gjøres for å redusere frafallet

12.  Lærestedet gjør allerede det som kan gjøres

13.  Skal vi gjøre noe med frafall er vi avhengig av å spørre de som har sluttet

I lykkerusen over 25 % økt søkertall bør ingeniørutdanningene være klar over Klondike effekten som kan medføre store frafall

Jeg er blant de som gleder meg med ingeniør og realfagsutdanningene som har fått markert søkervekst, og at det vil bety flere og mange gode studenter er det ingen tvil om.

Men erfaringsmessig skjuler en slik kraftig vekst i søkertallet også mange søkere som enten ikke har de nødvendige kompetansekrav og /eller i liten grad vet hva studiet krever av innsats og faglige forutsetninger. Dette er søkere som ikke helt er realitetsorientert, men kaster seg på der de ser at muligheten til penger og det gode liv ligger. Dette akkurat som folk gjorde under de store gullfunnene i USA, sist i Klondike Alaska.

Min anbefaling vil være å møte denne strømmen av nye søkere med et klart bilde av hvilke faglige krav som stilles og hvilken innsats man må regne med å legge inn i studiet. Gjør gjerne det allerede nå før sommeren i egne brev til søkerne, og i den informasjon dere legger på nettet. Ikke formuler dere slik at noen skremmes bort, men vær tydelige.

Om dere ikke gjør noen ting vil dere med stor sannsynlighet oppleve at frafallet i studiet vil bli markert større med dette kullet enn med andre kull dere har hatt.

Hvorfor arbeide med frafall?

Å arbeide med frafall gir en rekke positive effekter for lærestedet selv og studentene, men også for samfunnet og næringslivet rundt lærestedet. Nedenfor finner dere de argumentene jeg mener er viktige.
Har dere andre argumenter? Kanskje for andre enheter eller grupper, eller er dere uenig i argumentasjonen? Da setter jeg pris på innspill. Det skal nå være enkelt for alle å legge inn sine kommentarer.

For lærestedet

Økt rekruttering
Størst påvirkning på ungdoms valg av utdanning har venner, søsken, foreldre og annen familie.   

Har disse rollemodellene hatt negativ opplevelser ved et lærested vil det prege samtalene de har med potensielle søkere. Tilsvarende vil suksessfulle studenter være positive ambassadører som generer nye generasjoner av studenter.

Med lite frafall vil man over tid også øke bredden av mennesker som representerer utdanningen i det offentlige rom, utdanningen vil bedre sitt omdømme generelt. Alle forhold som vil legge grunnlag for økt rekruttering.

Økt kvalitet
Å arbeide for lavere frafall blant studentene innebærer at flere studenter må oppleve at de behersker studiene og oppnår best mulig resultater.  Der man har oppnådd lavere frafall ser man også at resultatene bedrer seg (Tinto, Sæthre). Frafallsarbeid og kvalitetsarbeid er med andre ord to sider av samme sak.

Egenrekruttering
Ved å oppnå god gjennomføring og gode resultat på bachelornivå vil dette øke søkningen til videre utdanning ved lærestedet. Man vil også letter få egne kandidater til å satse på en karriere ved lærestedet, noe ofte er viktig for kontinuiteten i arbeidsstokken.

Trivsel
At flere studenter opplever suksess med studiene vil gi positiv feedback til alle ansatte ved studiet. Dette gjelder både konkret i omgang med studentene, men også indirekte gjennom godt omdømme.

Økonomi
Økt gjennomføring gir ikke bare flere resultatmidler fra departementet, det vil også redusere behovet for markedsføring jfr. første punkt. Fortsatt må man gjennomføre gode informasjonstiltak for å sikre at søkere vet hva de går til, men mer kostbare tiltak i media, på kino, på busser og lignende kan begrenses til et minimum.
Legg også merke til at lærere ved lærestedene i svært liten grad tillegger økonomi vekt dersom de ville arbeide for å redusere frafall. Det er da heller ikke funnet noe som tyder på at lærerne «pynter» på resultatene for å få mer resultatmidler (NIFU, Sæthre)

For studenten

Betydningen av suksess
Å lykkes med det man setter i gang med og har tenkt å fullføre gir personlig tilfredsstillelse og selvtillit. Alternativet er å mislykkes. Heldigvis finner mange alternative utdannings- eller karriereveier, men for noen vil det å feile være ødeleggende. Personer med fullført høyere utdanning har lettere for å få arbeid, og scorer høyere på en rekke forhold som går på helse og personlig tilfredshet.

Trivsel
Godt frafallsarbeid innebærer å få den enkelte student til å trives og føle seg trygg i på lærestedet. Dette er i seg selv en viktig kvalitet for den enkelte student og bidrar til danningen som er viktig i all utdanning.

Økonomi og en fremtid lokalt
De fleste velger sin første utdanning nærmest mulig hjemstedet, noe som for en del betyr mindre utgifter til bolig og reise. Samtidig vil man ha et nettverk lokalt og derved også en større mulighet til å finne arbeid lokalt etter utdanning. Siden tiden under utdanning for endel faller sammen med etablering av egen familie vil nærhet til besteforeldre ha mange praktiske og økonomiske fordeler.

Samfunnet

Arbeidskraft og distriktspolitikk
Etterspørselen etter arbeidskraft og spesielt arbeidskraft med høyere utdanning er stor i Norge. Spesielt innen enkelte fagområder er det mye import av utenlandsk arbeidskraft. Utfordringene blir spesielt stor i offentlig sektor som ikke kan konkurrere med næringslivet på lønn. Og spesielt sliter skolen som trenger lærere med gode norskkunnskaper.

Et frafall i enkelte utdanninger på over 50 % er med andre ord ikke akseptabelt for arbeidsmarkedet, og er i seg selv et viktig argument for å redusere frafallet.

I dette bildet hører også med at ungdom søker seg bort fra distriktene og inn til de store byene, noe som for mange kommer av at det er i de store byene man finner flest tilbud innen høyere utdanning.  Mange etablerer seg med familie eller knytter på andre måter bånd til stedet der de utdanner seg. Ved at flere lokale studenter gjennomfører vil lokale arbeidsgivere få ansatte med røtter lokalt, noe som ofte er avgjørende for å få fatt i arbeidstagere som blir værende i lengre perioder.

Bra for demokratiet
At flere gjennomfører høyere utdanning øker kunnskapsnivået blant politikere, byråkrater, journalister og den enkelte velger. Avgjørelser som blir fattet baserer seg mer på kunnskap.

Nyskapning

I nedgangstider vil personer med utdanning ha et annet faglig utgangspunkt for å etablere ny virksomhet på helt nye felt eller med andre vinklinger.

Norwegian book project on student retention ---------– Need your input

More about Harald Åge Sæthre in english here:

http://uhu.uib.no/haas/english.htm

I gave a presentation on the  
31st Annual Conferenceon The First-Year ExperienceFebruary 17-21, 2012 <> San Antonio, Texas

http://sc.edu/fye/annual/index.html

Sunday, February 19, 2012 <> 5:30 pm – 6:30 pm

Room 205 Focused Dialogue

 

Student’s attrition is becoming a more and more important issue in Norway and in Europe. Employees in different universities meet and share some schemes, and we have access to all the research done in USA, but none have made this knowledge available in Norwegian based on Norwegian conditions. 

The plan is now to write a practical oriented book in Norwegian on how we can support students better to get better retention. It will mainly try to reach administrative leaders, faculty in certain positions and other personnel working in student and academic affairs in our universities and colleges.

By presenting the big lines of the book and how I understand specific challenges connected to student’s attrition, I hope to get feedback from colleagues in the US that I know is especially competent and experienced.  The book will be based around my interpretation of the longitudinal model of institutional departure (Tinto), and it would be very useful to get a reaction on how I understand and how I want to communicate the model.

This roundtable discussion will be different from the normal setting since I will need to use some time presenting the book and the discussion must focus on the book.

-    Learn about higher education in Norway and their retention challenges

-    Learn more about others interpretation of Tinto’s “longitudinal model of institutional departure”

-    Learn more about a systematic way of working with the retention issue

Me:  Harald Åge Sæthre and I work in the Faculty of Mathematics and Natural Sciences, University of Bergen, Norway. I have earlier participated in some of the international FYE conferences in Europe.

More about me here:

http://uhu.uib.no/haas/english.htm