I lykkerusen over 25 % økt søkertall bør ingeniørutdanningene være klar over Klondike effekten som kan medføre store frafall

Jeg er blant de som gleder meg med ingeniør og realfagsutdanningene som har fått markert søkervekst, og at det vil bety flere og mange gode studenter er det ingen tvil om.

Men erfaringsmessig skjuler en slik kraftig vekst i søkertallet også mange søkere som enten ikke har de nødvendige kompetansekrav og /eller i liten grad vet hva studiet krever av innsats og faglige forutsetninger. Dette er søkere som ikke helt er realitetsorientert, men kaster seg på der de ser at muligheten til penger og det gode liv ligger. Dette akkurat som folk gjorde under de store gullfunnene i USA, sist i Klondike Alaska.

Min anbefaling vil være å møte denne strømmen av nye søkere med et klart bilde av hvilke faglige krav som stilles og hvilken innsats man må regne med å legge inn i studiet. Gjør gjerne det allerede nå før sommeren i egne brev til søkerne, og i den informasjon dere legger på nettet. Ikke formuler dere slik at noen skremmes bort, men vær tydelige.

Om dere ikke gjør noen ting vil dere med stor sannsynlighet oppleve at frafallet i studiet vil bli markert større med dette kullet enn med andre kull dere har hatt.

Hvorfor arbeide med frafall?

Å arbeide med frafall gir en rekke positive effekter for lærestedet selv og studentene, men også for samfunnet og næringslivet rundt lærestedet. Nedenfor finner dere de argumentene jeg mener er viktige.
Har dere andre argumenter? Kanskje for andre enheter eller grupper, eller er dere uenig i argumentasjonen? Da setter jeg pris på innspill. Det skal nå være enkelt for alle å legge inn sine kommentarer.

For lærestedet

Økt rekruttering
Størst påvirkning på ungdoms valg av utdanning har venner, søsken, foreldre og annen familie.   

Har disse rollemodellene hatt negativ opplevelser ved et lærested vil det prege samtalene de har med potensielle søkere. Tilsvarende vil suksessfulle studenter være positive ambassadører som generer nye generasjoner av studenter.

Med lite frafall vil man over tid også øke bredden av mennesker som representerer utdanningen i det offentlige rom, utdanningen vil bedre sitt omdømme generelt. Alle forhold som vil legge grunnlag for økt rekruttering.

Økt kvalitet
Å arbeide for lavere frafall blant studentene innebærer at flere studenter må oppleve at de behersker studiene og oppnår best mulig resultater.  Der man har oppnådd lavere frafall ser man også at resultatene bedrer seg (Tinto, Sæthre). Frafallsarbeid og kvalitetsarbeid er med andre ord to sider av samme sak.

Egenrekruttering
Ved å oppnå god gjennomføring og gode resultat på bachelornivå vil dette øke søkningen til videre utdanning ved lærestedet. Man vil også letter få egne kandidater til å satse på en karriere ved lærestedet, noe ofte er viktig for kontinuiteten i arbeidsstokken.

Trivsel
At flere studenter opplever suksess med studiene vil gi positiv feedback til alle ansatte ved studiet. Dette gjelder både konkret i omgang med studentene, men også indirekte gjennom godt omdømme.

Økonomi
Økt gjennomføring gir ikke bare flere resultatmidler fra departementet, det vil også redusere behovet for markedsføring jfr. første punkt. Fortsatt må man gjennomføre gode informasjonstiltak for å sikre at søkere vet hva de går til, men mer kostbare tiltak i media, på kino, på busser og lignende kan begrenses til et minimum.
Legg også merke til at lærere ved lærestedene i svært liten grad tillegger økonomi vekt dersom de ville arbeide for å redusere frafall. Det er da heller ikke funnet noe som tyder på at lærerne «pynter» på resultatene for å få mer resultatmidler (NIFU, Sæthre)

For studenten

Betydningen av suksess
Å lykkes med det man setter i gang med og har tenkt å fullføre gir personlig tilfredsstillelse og selvtillit. Alternativet er å mislykkes. Heldigvis finner mange alternative utdannings- eller karriereveier, men for noen vil det å feile være ødeleggende. Personer med fullført høyere utdanning har lettere for å få arbeid, og scorer høyere på en rekke forhold som går på helse og personlig tilfredshet.

Trivsel
Godt frafallsarbeid innebærer å få den enkelte student til å trives og føle seg trygg i på lærestedet. Dette er i seg selv en viktig kvalitet for den enkelte student og bidrar til danningen som er viktig i all utdanning.

Økonomi og en fremtid lokalt
De fleste velger sin første utdanning nærmest mulig hjemstedet, noe som for en del betyr mindre utgifter til bolig og reise. Samtidig vil man ha et nettverk lokalt og derved også en større mulighet til å finne arbeid lokalt etter utdanning. Siden tiden under utdanning for endel faller sammen med etablering av egen familie vil nærhet til besteforeldre ha mange praktiske og økonomiske fordeler.

Samfunnet

Arbeidskraft og distriktspolitikk
Etterspørselen etter arbeidskraft og spesielt arbeidskraft med høyere utdanning er stor i Norge. Spesielt innen enkelte fagområder er det mye import av utenlandsk arbeidskraft. Utfordringene blir spesielt stor i offentlig sektor som ikke kan konkurrere med næringslivet på lønn. Og spesielt sliter skolen som trenger lærere med gode norskkunnskaper.

Et frafall i enkelte utdanninger på over 50 % er med andre ord ikke akseptabelt for arbeidsmarkedet, og er i seg selv et viktig argument for å redusere frafallet.

I dette bildet hører også med at ungdom søker seg bort fra distriktene og inn til de store byene, noe som for mange kommer av at det er i de store byene man finner flest tilbud innen høyere utdanning.  Mange etablerer seg med familie eller knytter på andre måter bånd til stedet der de utdanner seg. Ved at flere lokale studenter gjennomfører vil lokale arbeidsgivere få ansatte med røtter lokalt, noe som ofte er avgjørende for å få fatt i arbeidstagere som blir værende i lengre perioder.

Bra for demokratiet
At flere gjennomfører høyere utdanning øker kunnskapsnivået blant politikere, byråkrater, journalister og den enkelte velger. Avgjørelser som blir fattet baserer seg mer på kunnskap.

Nyskapning

I nedgangstider vil personer med utdanning ha et annet faglig utgangspunkt for å etablere ny virksomhet på helt nye felt eller med andre vinklinger.

Norwegian book project on student retention ---------– Need your input

More about Harald Åge Sæthre in english here:

http://uhu.uib.no/haas/english.htm

I gave a presentation on the  
31st Annual Conferenceon The First-Year ExperienceFebruary 17-21, 2012 <> San Antonio, Texas

http://sc.edu/fye/annual/index.html

Sunday, February 19, 2012 <> 5:30 pm – 6:30 pm

Room 205 Focused Dialogue

 

Student’s attrition is becoming a more and more important issue in Norway and in Europe. Employees in different universities meet and share some schemes, and we have access to all the research done in USA, but none have made this knowledge available in Norwegian based on Norwegian conditions. 

The plan is now to write a practical oriented book in Norwegian on how we can support students better to get better retention. It will mainly try to reach administrative leaders, faculty in certain positions and other personnel working in student and academic affairs in our universities and colleges.

By presenting the big lines of the book and how I understand specific challenges connected to student’s attrition, I hope to get feedback from colleagues in the US that I know is especially competent and experienced.  The book will be based around my interpretation of the longitudinal model of institutional departure (Tinto), and it would be very useful to get a reaction on how I understand and how I want to communicate the model.

This roundtable discussion will be different from the normal setting since I will need to use some time presenting the book and the discussion must focus on the book.

-    Learn about higher education in Norway and their retention challenges

-    Learn more about others interpretation of Tinto’s “longitudinal model of institutional departure”

-    Learn more about a systematic way of working with the retention issue

Me:  Harald Åge Sæthre and I work in the Faculty of Mathematics and Natural Sciences, University of Bergen, Norway. I have earlier participated in some of the international FYE conferences in Europe.

More about me here:

http://uhu.uib.no/haas/english.htm

Filosofien bak boken

I arbeid med frafall vil det være ulike innfallsvinkler og grunnholdninger. I innledningen til boken kommer jeg derfor med en del presiseringer på hvilke utgangspunkt boken tar.

Noen vil kanskje reagere på noen av disse punktene og jeg er svært interessert i innspill, slik at jeg får frem grunntankene på en best mulig måte.

Har dere innspill til andre aspekter som burde belyses er jeg også interessert i det.

Frivillig frafall er utfordringen

Mange tror at frafall først og fremst skjer med faglig svake studenter som ikke makter å bestå eksamener, men et flertall av de som gir seg på ulike studieprogram har ikke problemer med de faglige kravene og består sine eksamener. Disse blir ikke tvunget til å slutte, men velger likevel frivillig å avslutte sine studier. Det er denne gruppen med frivillig frafall som er vår hovedmålgruppe i vårt arbeid for å redusere frafallet.

Studenter er ressurspersoner ikke klienter

Selv om vi ofte kan stusse på modenheten til enkelte nye studenter vil denne boken ta utgangspunkt i at de som starter opp høyere utdanning først og fremst er ressurspersoner som ikke bare skal kunne greie seg selv, men også bidra overfor medstudentene og lærestedet for øvrig. De er med andre ord ikke klienter, kunder eller pasienter som må sys puter under armene på, men selvgående individer som trenger  et puff for å komme i gang.

Forebygging - ikke reparasjon eller brannslukking

Utgangspunktet for modell, arbeidsmåte og tiltak er hele tiden å være i forkant å forebygge frafall. Fokuset vil ligge på å tilrettelegge rammene på en best mulig måte for alle studentene, og da også de faglig dyktige studentene.  Man vil derfor ikke finne eksempler på tiltak som går på individuell oppfølging av de mislykkede studentene.  Dette fordi denne typen tiltak er svært ressurskrevende, noe som medfører at man med begrensede tidsressurser vil få mindre tid til å tilrettelegge for helheten, noe som i sin tur medfører at flere mislykkes. Dessuten vil man  få et skeivt bilde på hvilke utfordringer man egentlig står overfor siden det bare sees gjennom øynene på de som ikke behersker studiene. Ofte har studenter som systematisk feiler i studiene, andre utenforeliggende årsaker til sine problemer, noe som best kan følges opp av psykologtjenester, sosial rådgivning og instanser utenfor lærestedet. I så tilfelle er de klienter som trenger hjelp av spesialister ( jfr forrige punkt).

Det er ikke noe mål å unngå alt frafall

Det er ingen tvil om at noen av de som starter opp sine studier ikke på noen måte har forstått hva de har begitt seg ut på og de har ofte helt urealistiske planer og ideer. At slike studenter møter veggen i realiteter og må slutte er det lite å gjøre med. Det er imidlertid viktig å presisere at dette i regelen utgjør en svært liten andel av de studentene som starter opp, selv om de til tider kan gjøre mye av seg. Dersom denne måten å tenke på høres noe kynisk ut vil jeg vise til at noe av arbeidet mot frafall går ut på å begrense denne gruppen av studenter til et minimum gjennom god informasjon i forkant.

Grupper av studenter ikke enkeltpersoner

Legg også merke til at selv om alle utfordringer og tiltak i bunn og grunn dreier seg om enkeltpersoners suksess, så vil denne boken tenke helhet og hva som gavner hele grupper av student. Målet på suksess med de ulike tiltakene vil da ikke  være om Kari eller Pål får til sine studier, men om en større andel av studentmassen får det bedre til

Rimelige løsninger

Det ikke noe problem å komme opp med mange ulike tiltak som vil gi en effekt  på frafallet, men felles for mange av dem er at de medfører store kostnader og mange arbeidstimer.

Med en generelt dårlig økonomi ved norske læresteder, og er det derfor ikke bare et mål at et tiltak skal fungere.  Det som må være målet er å finne de tiltak som med minst mulig kost gir størst mulig effekt på flest mulig studenter.

Ved å benytte Tinto sin model kan man gå inn å gjøre tiltak planmessig, og forbyggende som ikke koster så mye tid, krefter eller midler.

Danning og frafall

Et argument mot å redusere frafall går på at økt gjennomstrømming kan gå ut over danningsaspektet i utdanningen. Dette må vi ha i bakhodet når vi arbeider med frafall. Det er ikke noe mål i å få studentene gjennom for enhver pris. Vi skal tilrettelegge for at de skal få et best mulig utbytte, men vi må sikre oss at våre utdanninger opprettholder det faglige nivået som må kunne forventes.  Erfaringene har imidlertid vist at tiltak som fungerer mot frafall også bidrar til bedre resultater blant studentene.