Filosofien bak boken

I arbeid med frafall vil det være ulike innfallsvinkler og grunnholdninger. I innledningen til boken kommer jeg derfor med en del presiseringer på hvilke utgangspunkt boken tar.

Noen vil kanskje reagere på noen av disse punktene og jeg er svært interessert i innspill, slik at jeg får frem grunntankene på en best mulig måte.

Har dere innspill til andre aspekter som burde belyses er jeg også interessert i det.

Frivillig frafall er utfordringen

Mange tror at frafall først og fremst skjer med faglig svake studenter som ikke makter å bestå eksamener, men et flertall av de som gir seg på ulike studieprogram har ikke problemer med de faglige kravene og består sine eksamener. Disse blir ikke tvunget til å slutte, men velger likevel frivillig å avslutte sine studier. Det er denne gruppen med frivillig frafall som er vår hovedmålgruppe i vårt arbeid for å redusere frafallet.

Studenter er ressurspersoner ikke klienter

Selv om vi ofte kan stusse på modenheten til enkelte nye studenter vil denne boken ta utgangspunkt i at de som starter opp høyere utdanning først og fremst er ressurspersoner som ikke bare skal kunne greie seg selv, men også bidra overfor medstudentene og lærestedet for øvrig. De er med andre ord ikke klienter, kunder eller pasienter som må sys puter under armene på, men selvgående individer som trenger  et puff for å komme i gang.

Forebygging - ikke reparasjon eller brannslukking

Utgangspunktet for modell, arbeidsmåte og tiltak er hele tiden å være i forkant å forebygge frafall. Fokuset vil ligge på å tilrettelegge rammene på en best mulig måte for alle studentene, og da også de faglig dyktige studentene.  Man vil derfor ikke finne eksempler på tiltak som går på individuell oppfølging av de mislykkede studentene.  Dette fordi denne typen tiltak er svært ressurskrevende, noe som medfører at man med begrensede tidsressurser vil få mindre tid til å tilrettelegge for helheten, noe som i sin tur medfører at flere mislykkes. Dessuten vil man  få et skeivt bilde på hvilke utfordringer man egentlig står overfor siden det bare sees gjennom øynene på de som ikke behersker studiene. Ofte har studenter som systematisk feiler i studiene, andre utenforeliggende årsaker til sine problemer, noe som best kan følges opp av psykologtjenester, sosial rådgivning og instanser utenfor lærestedet. I så tilfelle er de klienter som trenger hjelp av spesialister ( jfr forrige punkt).

Det er ikke noe mål å unngå alt frafall

Det er ingen tvil om at noen av de som starter opp sine studier ikke på noen måte har forstått hva de har begitt seg ut på og de har ofte helt urealistiske planer og ideer. At slike studenter møter veggen i realiteter og må slutte er det lite å gjøre med. Det er imidlertid viktig å presisere at dette i regelen utgjør en svært liten andel av de studentene som starter opp, selv om de til tider kan gjøre mye av seg. Dersom denne måten å tenke på høres noe kynisk ut vil jeg vise til at noe av arbeidet mot frafall går ut på å begrense denne gruppen av studenter til et minimum gjennom god informasjon i forkant.

Grupper av studenter ikke enkeltpersoner

Legg også merke til at selv om alle utfordringer og tiltak i bunn og grunn dreier seg om enkeltpersoners suksess, så vil denne boken tenke helhet og hva som gavner hele grupper av student. Målet på suksess med de ulike tiltakene vil da ikke  være om Kari eller Pål får til sine studier, men om en større andel av studentmassen får det bedre til

Rimelige løsninger

Det ikke noe problem å komme opp med mange ulike tiltak som vil gi en effekt  på frafallet, men felles for mange av dem er at de medfører store kostnader og mange arbeidstimer.

Med en generelt dårlig økonomi ved norske læresteder, og er det derfor ikke bare et mål at et tiltak skal fungere.  Det som må være målet er å finne de tiltak som med minst mulig kost gir størst mulig effekt på flest mulig studenter.

Ved å benytte Tinto sin model kan man gå inn å gjøre tiltak planmessig, og forbyggende som ikke koster så mye tid, krefter eller midler.

Danning og frafall

Et argument mot å redusere frafall går på at økt gjennomstrømming kan gå ut over danningsaspektet i utdanningen. Dette må vi ha i bakhodet når vi arbeider med frafall. Det er ikke noe mål i å få studentene gjennom for enhver pris. Vi skal tilrettelegge for at de skal få et best mulig utbytte, men vi må sikre oss at våre utdanninger opprettholder det faglige nivået som må kunne forventes.  Erfaringene har imidlertid vist at tiltak som fungerer mot frafall også bidrar til bedre resultater blant studentene.