13 myter om frafall

Det største hinderet i frafallsarbeidet er at det eksisterer en del kollektive misforståelser (myter) som etter hvert har fått etablert seg som sannheter og unnskyldninger for manglende eller feile handling. Slike sannheter kan også ha snev av realitet i seg, noe som styrker slike myter over tid. I boken om frafall skriver jeg et kapitel hvor jeg drøfter 13 ulike myter om frafall. Jeg er svært glad for kommentarer dersom dere ikke forstår hva jeg mener med en av mytene, mener det lever myter om frafall der ute jeg ikke har fått med, eller allerede nå ønsker å sette meg på plass fordi dere mener det slett ikke er noen myte og kan dokumentere det.

Her er de 13 mytene:

1.      Frafallet er ikke så stort

2.      Det er bare de faglig svake studentene som slutter, redusert frafall medfører bare at man «redder» noen flere av de svakeste studentene

3.      Det er bra å bli kvitt svake studenter som ellers ville preget læringsmiljøet negativt

4.      Mye av frafallet skyldes at studentene ikke hadde tenkt å studere mer

5.      Mye av frafallet skyldes at studentene hadde valgt feil studium, og det er bra at ungdom som har valgt feil kan få et dytt til å gjøre det de egentlig duger til

6.      Bare studier med høye frafallstall trenger å jobbe med frafall

7.      Frafall betyr ikke noe for rekrutteringen

8.      Er frafall et problem; Ja da er det studentenes problem

9.      Hadde vi fått bedre studenter ville ikke frafallet vært så stort

10.  Skolen gjør en dårlig jobb. Det er skolen som må bli bedre.

11.  Det er lite som kan gjøres for å redusere frafallet

12.  Lærestedet gjør allerede det som kan gjøres

13.  Skal vi gjøre noe med frafall er vi avhengig av å spørre de som har sluttet