Høgskoler versus Universitet

Hei

Utfordringene med frafall vil variere mye mellom ulike typer av utdanning og har ofte ulike årsaker. Tanken er imidlertid at arbeidsmetoden som skisseres i boken skal oppleves universell, og at man derfor skal finne gode innspill uansett hvilken type høyere utdanning man er i.

Dette blir likevel en utfordring og en av de største skillene går mellom Høgskoler og Universitet. For å kunne være i forkant lurer jeg derfor på om dere har innspill til teksten under evt. om dere har andre tanker rundt dette med variasjon og ulike utfordringer i høyere utdanning?

Harald Åge

Høgskoler versus Universitet

Frafallet varierer mye mellom ulike studier, men som en hovedregel er frafallet lavere i profesjonsrettede høgskolestudier enn ved frie fagstudier på universitetene. NIFU-STEP sine rapporter viser også at de som faller fra studier ved universitetene ofte velger å flytte til; nettopp profesjonsrettede høgskolestudier. Hva kan vi så lære av dette?

1. Et profesjonsrettet høgskolestudium tar studentene inn i kull og klasser, noe som vi seinere vil vise er et viktig utgangspunkt for å oppnå sosial trygghet for studentene og denne strukturen kan dermed gir et godt grunnlag for læring og suksess som student.Ved de fleste frie fagstudier på universitetene er det ingen tydelige kull og i hvert fall ingen klasser. I beste fall er det gruppeundervisning i de enkelte fagene man tar, men i regelen havner man sammen med ulike medstudenter i ulike grupper.

2. Et profesjonsrettet høgskolestudium er nettopp profesjonsrettet og definerer tydelig hva målet med all innsatsen i studiet er. Gode arbeidsbetingelser for ferdige kandidater og et gunstig arbeidsmarked bidrar også positivt her. For de frie universitetsstudiene er arbeidsmarkedet mer variert og uklart. Mange blir usikre på om det er verdt innsatsen i studiene.

3.      At de fleste lærere først og fremst er ansatt for å undervise ved høgskolene er jo også en viktig forskjell.  Ved universitetene er forskningsretten svært viktig og den gjeldende tenkning er at alle som skal undervise også skal forske. Tendensen er heller at høgskolene nærmer seg universitetene ved å innføre krav til forskning blant sine ansatte, noe som vil gi høgskolene tilsvarende utfordringer som er gjeldende for undervisningen ved universitetene.

4. Men det er også frafall ved profesjonsrettede studier på høgskolene og til dels store frafall. Se eksempelvis en del 3-årige ingeniørutdanninger. Det betyr at disse studiene først og fremst må se etter andre faktorer i Tinto sin modell for å forklare frafallet.