I lykkerusen over 25 % økt søkertall bør ingeniørutdanningene være klar over Klondike effekten som kan medføre store frafall

Jeg er blant de som gleder meg med ingeniør og realfagsutdanningene som har fått markert søkervekst, og at det vil bety flere og mange gode studenter er det ingen tvil om.

Men erfaringsmessig skjuler en slik kraftig vekst i søkertallet også mange søkere som enten ikke har de nødvendige kompetansekrav og /eller i liten grad vet hva studiet krever av innsats og faglige forutsetninger. Dette er søkere som ikke helt er realitetsorientert, men kaster seg på der de ser at muligheten til penger og det gode liv ligger. Dette akkurat som folk gjorde under de store gullfunnene i USA, sist i Klondike Alaska.

Min anbefaling vil være å møte denne strømmen av nye søkere med et klart bilde av hvilke faglige krav som stilles og hvilken innsats man må regne med å legge inn i studiet. Gjør gjerne det allerede nå før sommeren i egne brev til søkerne, og i den informasjon dere legger på nettet. Ikke formuler dere slik at noen skremmes bort, men vær tydelige.

Om dere ikke gjør noen ting vil dere med stor sannsynlighet oppleve at frafallet i studiet vil bli markert større med dette kullet enn med andre kull dere har hatt.

Hvorfor arbeide med frafall?

Å arbeide med frafall gir en rekke positive effekter for lærestedet selv og studentene, men også for samfunnet og næringslivet rundt lærestedet. Nedenfor finner dere de argumentene jeg mener er viktige.
Har dere andre argumenter? Kanskje for andre enheter eller grupper, eller er dere uenig i argumentasjonen? Da setter jeg pris på innspill. Det skal nå være enkelt for alle å legge inn sine kommentarer.

For lærestedet

Økt rekruttering
Størst påvirkning på ungdoms valg av utdanning har venner, søsken, foreldre og annen familie.   

Har disse rollemodellene hatt negativ opplevelser ved et lærested vil det prege samtalene de har med potensielle søkere. Tilsvarende vil suksessfulle studenter være positive ambassadører som generer nye generasjoner av studenter.

Med lite frafall vil man over tid også øke bredden av mennesker som representerer utdanningen i det offentlige rom, utdanningen vil bedre sitt omdømme generelt. Alle forhold som vil legge grunnlag for økt rekruttering.

Økt kvalitet
Å arbeide for lavere frafall blant studentene innebærer at flere studenter må oppleve at de behersker studiene og oppnår best mulig resultater.  Der man har oppnådd lavere frafall ser man også at resultatene bedrer seg (Tinto, Sæthre). Frafallsarbeid og kvalitetsarbeid er med andre ord to sider av samme sak.

Egenrekruttering
Ved å oppnå god gjennomføring og gode resultat på bachelornivå vil dette øke søkningen til videre utdanning ved lærestedet. Man vil også letter få egne kandidater til å satse på en karriere ved lærestedet, noe ofte er viktig for kontinuiteten i arbeidsstokken.

Trivsel
At flere studenter opplever suksess med studiene vil gi positiv feedback til alle ansatte ved studiet. Dette gjelder både konkret i omgang med studentene, men også indirekte gjennom godt omdømme.

Økonomi
Økt gjennomføring gir ikke bare flere resultatmidler fra departementet, det vil også redusere behovet for markedsføring jfr. første punkt. Fortsatt må man gjennomføre gode informasjonstiltak for å sikre at søkere vet hva de går til, men mer kostbare tiltak i media, på kino, på busser og lignende kan begrenses til et minimum.
Legg også merke til at lærere ved lærestedene i svært liten grad tillegger økonomi vekt dersom de ville arbeide for å redusere frafall. Det er da heller ikke funnet noe som tyder på at lærerne «pynter» på resultatene for å få mer resultatmidler (NIFU, Sæthre)

For studenten

Betydningen av suksess
Å lykkes med det man setter i gang med og har tenkt å fullføre gir personlig tilfredsstillelse og selvtillit. Alternativet er å mislykkes. Heldigvis finner mange alternative utdannings- eller karriereveier, men for noen vil det å feile være ødeleggende. Personer med fullført høyere utdanning har lettere for å få arbeid, og scorer høyere på en rekke forhold som går på helse og personlig tilfredshet.

Trivsel
Godt frafallsarbeid innebærer å få den enkelte student til å trives og føle seg trygg i på lærestedet. Dette er i seg selv en viktig kvalitet for den enkelte student og bidrar til danningen som er viktig i all utdanning.

Økonomi og en fremtid lokalt
De fleste velger sin første utdanning nærmest mulig hjemstedet, noe som for en del betyr mindre utgifter til bolig og reise. Samtidig vil man ha et nettverk lokalt og derved også en større mulighet til å finne arbeid lokalt etter utdanning. Siden tiden under utdanning for endel faller sammen med etablering av egen familie vil nærhet til besteforeldre ha mange praktiske og økonomiske fordeler.

Samfunnet

Arbeidskraft og distriktspolitikk
Etterspørselen etter arbeidskraft og spesielt arbeidskraft med høyere utdanning er stor i Norge. Spesielt innen enkelte fagområder er det mye import av utenlandsk arbeidskraft. Utfordringene blir spesielt stor i offentlig sektor som ikke kan konkurrere med næringslivet på lønn. Og spesielt sliter skolen som trenger lærere med gode norskkunnskaper.

Et frafall i enkelte utdanninger på over 50 % er med andre ord ikke akseptabelt for arbeidsmarkedet, og er i seg selv et viktig argument for å redusere frafallet.

I dette bildet hører også med at ungdom søker seg bort fra distriktene og inn til de store byene, noe som for mange kommer av at det er i de store byene man finner flest tilbud innen høyere utdanning.  Mange etablerer seg med familie eller knytter på andre måter bånd til stedet der de utdanner seg. Ved at flere lokale studenter gjennomfører vil lokale arbeidsgivere få ansatte med røtter lokalt, noe som ofte er avgjørende for å få fatt i arbeidstagere som blir værende i lengre perioder.

Bra for demokratiet
At flere gjennomfører høyere utdanning øker kunnskapsnivået blant politikere, byråkrater, journalister og den enkelte velger. Avgjørelser som blir fattet baserer seg mer på kunnskap.

Nyskapning

I nedgangstider vil personer med utdanning ha et annet faglig utgangspunkt for å etablere ny virksomhet på helt nye felt eller med andre vinklinger.

Norwegian book project on student retention ---------– Need your input

More about Harald Åge Sæthre in english here:

http://uhu.uib.no/haas/english.htm

I gave a presentation on the  
31st Annual Conferenceon The First-Year ExperienceFebruary 17-21, 2012 <> San Antonio, Texas

http://sc.edu/fye/annual/index.html

Sunday, February 19, 2012 <> 5:30 pm – 6:30 pm

Room 205 Focused Dialogue

 

Student’s attrition is becoming a more and more important issue in Norway and in Europe. Employees in different universities meet and share some schemes, and we have access to all the research done in USA, but none have made this knowledge available in Norwegian based on Norwegian conditions. 

The plan is now to write a practical oriented book in Norwegian on how we can support students better to get better retention. It will mainly try to reach administrative leaders, faculty in certain positions and other personnel working in student and academic affairs in our universities and colleges.

By presenting the big lines of the book and how I understand specific challenges connected to student’s attrition, I hope to get feedback from colleagues in the US that I know is especially competent and experienced.  The book will be based around my interpretation of the longitudinal model of institutional departure (Tinto), and it would be very useful to get a reaction on how I understand and how I want to communicate the model.

This roundtable discussion will be different from the normal setting since I will need to use some time presenting the book and the discussion must focus on the book.

-    Learn about higher education in Norway and their retention challenges

-    Learn more about others interpretation of Tinto’s “longitudinal model of institutional departure”

-    Learn more about a systematic way of working with the retention issue

Me:  Harald Åge Sæthre and I work in the Faculty of Mathematics and Natural Sciences, University of Bergen, Norway. I have earlier participated in some of the international FYE conferences in Europe.

More about me here:

http://uhu.uib.no/haas/english.htm

Filosofien bak boken

I arbeid med frafall vil det være ulike innfallsvinkler og grunnholdninger. I innledningen til boken kommer jeg derfor med en del presiseringer på hvilke utgangspunkt boken tar.

Noen vil kanskje reagere på noen av disse punktene og jeg er svært interessert i innspill, slik at jeg får frem grunntankene på en best mulig måte.

Har dere innspill til andre aspekter som burde belyses er jeg også interessert i det.

Frivillig frafall er utfordringen

Mange tror at frafall først og fremst skjer med faglig svake studenter som ikke makter å bestå eksamener, men et flertall av de som gir seg på ulike studieprogram har ikke problemer med de faglige kravene og består sine eksamener. Disse blir ikke tvunget til å slutte, men velger likevel frivillig å avslutte sine studier. Det er denne gruppen med frivillig frafall som er vår hovedmålgruppe i vårt arbeid for å redusere frafallet.

Studenter er ressurspersoner ikke klienter

Selv om vi ofte kan stusse på modenheten til enkelte nye studenter vil denne boken ta utgangspunkt i at de som starter opp høyere utdanning først og fremst er ressurspersoner som ikke bare skal kunne greie seg selv, men også bidra overfor medstudentene og lærestedet for øvrig. De er med andre ord ikke klienter, kunder eller pasienter som må sys puter under armene på, men selvgående individer som trenger  et puff for å komme i gang.

Forebygging - ikke reparasjon eller brannslukking

Utgangspunktet for modell, arbeidsmåte og tiltak er hele tiden å være i forkant å forebygge frafall. Fokuset vil ligge på å tilrettelegge rammene på en best mulig måte for alle studentene, og da også de faglig dyktige studentene.  Man vil derfor ikke finne eksempler på tiltak som går på individuell oppfølging av de mislykkede studentene.  Dette fordi denne typen tiltak er svært ressurskrevende, noe som medfører at man med begrensede tidsressurser vil få mindre tid til å tilrettelegge for helheten, noe som i sin tur medfører at flere mislykkes. Dessuten vil man  få et skeivt bilde på hvilke utfordringer man egentlig står overfor siden det bare sees gjennom øynene på de som ikke behersker studiene. Ofte har studenter som systematisk feiler i studiene, andre utenforeliggende årsaker til sine problemer, noe som best kan følges opp av psykologtjenester, sosial rådgivning og instanser utenfor lærestedet. I så tilfelle er de klienter som trenger hjelp av spesialister ( jfr forrige punkt).

Det er ikke noe mål å unngå alt frafall

Det er ingen tvil om at noen av de som starter opp sine studier ikke på noen måte har forstått hva de har begitt seg ut på og de har ofte helt urealistiske planer og ideer. At slike studenter møter veggen i realiteter og må slutte er det lite å gjøre med. Det er imidlertid viktig å presisere at dette i regelen utgjør en svært liten andel av de studentene som starter opp, selv om de til tider kan gjøre mye av seg. Dersom denne måten å tenke på høres noe kynisk ut vil jeg vise til at noe av arbeidet mot frafall går ut på å begrense denne gruppen av studenter til et minimum gjennom god informasjon i forkant.

Grupper av studenter ikke enkeltpersoner

Legg også merke til at selv om alle utfordringer og tiltak i bunn og grunn dreier seg om enkeltpersoners suksess, så vil denne boken tenke helhet og hva som gavner hele grupper av student. Målet på suksess med de ulike tiltakene vil da ikke  være om Kari eller Pål får til sine studier, men om en større andel av studentmassen får det bedre til

Rimelige løsninger

Det ikke noe problem å komme opp med mange ulike tiltak som vil gi en effekt  på frafallet, men felles for mange av dem er at de medfører store kostnader og mange arbeidstimer.

Med en generelt dårlig økonomi ved norske læresteder, og er det derfor ikke bare et mål at et tiltak skal fungere.  Det som må være målet er å finne de tiltak som med minst mulig kost gir størst mulig effekt på flest mulig studenter.

Ved å benytte Tinto sin model kan man gå inn å gjøre tiltak planmessig, og forbyggende som ikke koster så mye tid, krefter eller midler.

Danning og frafall

Et argument mot å redusere frafall går på at økt gjennomstrømming kan gå ut over danningsaspektet i utdanningen. Dette må vi ha i bakhodet når vi arbeider med frafall. Det er ikke noe mål i å få studentene gjennom for enhver pris. Vi skal tilrettelegge for at de skal få et best mulig utbytte, men vi må sikre oss at våre utdanninger opprettholder det faglige nivået som må kunne forventes.  Erfaringene har imidlertid vist at tiltak som fungerer mot frafall også bidrar til bedre resultater blant studentene.

Høgskoler versus Universitet

Hei

Utfordringene med frafall vil variere mye mellom ulike typer av utdanning og har ofte ulike årsaker. Tanken er imidlertid at arbeidsmetoden som skisseres i boken skal oppleves universell, og at man derfor skal finne gode innspill uansett hvilken type høyere utdanning man er i.

Dette blir likevel en utfordring og en av de største skillene går mellom Høgskoler og Universitet. For å kunne være i forkant lurer jeg derfor på om dere har innspill til teksten under evt. om dere har andre tanker rundt dette med variasjon og ulike utfordringer i høyere utdanning?

Harald Åge

Høgskoler versus Universitet

Frafallet varierer mye mellom ulike studier, men som en hovedregel er frafallet lavere i profesjonsrettede høgskolestudier enn ved frie fagstudier på universitetene. NIFU-STEP sine rapporter viser også at de som faller fra studier ved universitetene ofte velger å flytte til; nettopp profesjonsrettede høgskolestudier. Hva kan vi så lære av dette?

1. Et profesjonsrettet høgskolestudium tar studentene inn i kull og klasser, noe som vi seinere vil vise er et viktig utgangspunkt for å oppnå sosial trygghet for studentene og denne strukturen kan dermed gir et godt grunnlag for læring og suksess som student.Ved de fleste frie fagstudier på universitetene er det ingen tydelige kull og i hvert fall ingen klasser. I beste fall er det gruppeundervisning i de enkelte fagene man tar, men i regelen havner man sammen med ulike medstudenter i ulike grupper.

2. Et profesjonsrettet høgskolestudium er nettopp profesjonsrettet og definerer tydelig hva målet med all innsatsen i studiet er. Gode arbeidsbetingelser for ferdige kandidater og et gunstig arbeidsmarked bidrar også positivt her. For de frie universitetsstudiene er arbeidsmarkedet mer variert og uklart. Mange blir usikre på om det er verdt innsatsen i studiene.

3.      At de fleste lærere først og fremst er ansatt for å undervise ved høgskolene er jo også en viktig forskjell.  Ved universitetene er forskningsretten svært viktig og den gjeldende tenkning er at alle som skal undervise også skal forske. Tendensen er heller at høgskolene nærmer seg universitetene ved å innføre krav til forskning blant sine ansatte, noe som vil gi høgskolene tilsvarende utfordringer som er gjeldende for undervisningen ved universitetene.

4. Men det er også frafall ved profesjonsrettede studier på høgskolene og til dels store frafall. Se eksempelvis en del 3-årige ingeniørutdanninger. Det betyr at disse studiene først og fremst må se etter andre faktorer i Tinto sin modell for å forklare frafallet.

Innhold (foreløpig)

I min serie om boken jeg skriver (se annet blogginnlegg) kommer det her et innlegg hvor jeg forsøker å beskrive innholdet.

Av ting som kan diskuteres er om jeg burde hatt mer om ulik frafallsforskning tidligere og ikke som et av de siste kapitlene, men jeg har valgt å møte den leseren som vil komme kjapt i gang for å få gjort noe raskt med frafallet.

 Innledningsvis tolker jeg Tinto sin modell ”longitudinal model of institutional departure”. Deretter følger et kapitel som et krasjkurs i hvordan man starter opp et systematisk frafallsarbeid. Boken tar deretter systematisk for seg de ulike delene av Tinto sin modell. Først med en serie kapitler med ulike faser i utdanningsløpet. Et kapitel omhandler det som skjer før studenten ankommer studiestedet og mulighetene vi har for å forebygge. Et annet fokuserer på overgangen til høyere utdanning og det viktige mottaket av nye studenter og hvordan vi kan la det bli en avgjørende start. Et tredje belyser ulike aspekter ved tilrettelegging og informasjon gjennom førstesemesteret som for mange studenter er en ”prøvestein” på om de faktisk vil fullføre utdanningen. Et fjerde belyser andre semester og seinere deler av utdanningen som kan bli skikkelige nedturer for mange studenter dersom man bare griper fatt i førstesemesteret. Etter denne kronologiske gjennomgangen omhandles hvilken innvirkning ulike undervisningsformer og infrastrukturen ved lærestedet vil kunne ha. Neste del av boken tar for seg de ulike aktørene ved og utenfor lærestedene og hvordan de sammen og hver for seg i større grad kan bidra til studentenes suksess.  Dette inkluderer studentene selv, ulike grupper av ansatte og familie/venner og andre eksterne aktører. Et eget kapitel gir en innføring i Learning communities som synes å favne alle aspektene som er nødvendig for å sikre studentenes suksess og som kan vise til svært gode resultat både i forhold til frafall og faglig kvalitet. Avslutningsvis er det et kapitel om faktiske forhold rundt frafall og hvordan man kan arbeidet med å få med seg ulike deler og viktige personer ved lærestedet i frafallsarbeidet. Her vil det også bli gitt en innføring i det teoretiske grunnlaget og det vises til viktig forskning på frafall både i USA, i Europa og i Norge.

Målgrupper

Målgrupper er dagens tema for boken (mer om boken i tidligere blogginnlegg)

Nedenfor finner dere det jeg har tenkt – Har dere annen/supplerende informasjon ?
Andre målgrupper jeg ikke har tenkt på?

Boken er tenkt å bli praktisk orientert og vil henvende seg til utdanningsledere, studentpolitikere og studieadministrasjon i høyere utdanning. For studieadministrasjonen vil dette kunne bli en lærebok ved ulike kurs og et oppslagsverk i arbeidsdagen. Det eksisterer meg bekjent ikke en slik bok skrevet på norsk for norske forhold, og boken bør derfor være meget aktuell for de angitte målgruppene.

Boken bør også være interessant for lærere i skolen på grunn av den grunnleggende teorien og den generelle modellen som blir benyttet. Selv om den ikke blir skrevet til dem vil de kunne finne et utgangspunkt for å arbeide systematisk med frafallsproblemene og finne en rekke ideer til egne tiltak.

Også spesielt engasjerte foreldre og journalister vil i denne boken finne tips og ideer til å kunne assistere sine barn og lesere.

OG OBS!
Jeg har fått mange innspill til boken på epost, facebook med mer. Men skriv gjerne rett i bloggenJ